Mikrokreditt eller mikrofinans er en betegnelse brukt om små lån til enkeltpersoner eller grupper som ikke blir regnet som kredittverdige hos vanlige banker. Kreditten blir gitt som en form for hjelp til selvutvikling, der fattige mennesker får kapital slik at de kan starte for eksempel sin egen virksomhet. Lånene som gis er relativt små, og tilbakebetalingsperioden er realtivt kort.
Det finnes rundt 100 ulike investeringsfond med mer enn 2 milliarder USD i forvaltningskapital (per 2010) som kreditt og andre grunnleggende finansielle tjenester, som lån, sparing, pengeoverføringer og forsikringer til fattige.
Mikrofinans er en moderne bistandsform som har sin opprinnelse i Bangladesh. Bangladeshiske Grameen Bank er sannsynligvis den mest kjente organisasjonen, ikke minst fordi Grameen Bank og bankens grunnlegger Muhammad Yunus ble tildelt Nobels fredspris for 2006.
Norge og Norad gir finansiell støtte til flere frivillige organisasjoner som har mikrofinans blant sine innsatsområder. Norge har også i lang tid støttet opp om virksomheten til Womens World Banking, som har som mål å fremme kvinnelig deltakelse og lederskap i mikrofinansvirksomhet i fattige land ved hjelp av faglig bistand. Den uavhengige institusjonen Consultative Group to Assist the Poor (CGAP), som har vært ledende i å utvikle et egnet rammeverk for mikrofinansvirksomhet, mottar også årlig støtte fra Norge.
Innvendingene mot mikrofinans er blant andre at ikke alle har kunnskaper nok til å håndtere lån og at de kan ende opp som fattigere enn før. Rentene er ofte svært høye på grunn av store administrasjonskostnader. Mange mikrofinansinstitusjoner opererer med renter på mellom 30 og 70 prosent. Kritikere hevder også at mikrofinans ikke når de aller fattigste, og at den ikke er bærekraftig som kommersiell virksomhet.
(Kilder: Wikipedia, FN-sambandet, Norad)
