Kondisjonalitet i internasjonal utviklingsterminologi er betegnelsen på en betingelse eller et krav, for eksempel om politiske reformer eller åpenhet i statsforvaltningen, som er knyttet til et lån, bistand eller til gjeldsslette. Betingelsene er satt av giveren, enten det er et giverland eller multilaterale organisasjoner som Verdensbanken eller Det internasjonale pengefondet (IMF).
Kondisjonalitet er et kontroversielt emne innen internasjonal utviklingspolitikk. Blant annet var IMFs kondisjonalitet og de tilhørende strukturtilpasningsprogrammene blant de mest omstridte temaene i global utviklingspolitikk på 1990-tallet og medførte omfattende protester mot IMF og Verdensbanken.
For mange giverland kan det være problematisk å gi bistand uten å stille noen krav til mottakerlandene, både på grunn av redsel for korrupsjon og fordi velgermassen innad i giverlandet ofte krever å få vite hva bistandsmidler blir brukt til. Samtidig har mottakerland i flere tilfeller hevdet at betingelsene giverne har knyttet til lånene har vært direkte ødeleggende, ettersom de ofte omfatter mer enn bare krav om åpenhet.
Det finnes også flere studier som nokså entydig konkluderer med at effekten har vært liten i forhold til ambisjonene og at kondisjonalitet sjelden fungerer etter hensikten, både fordi mottakerland ofte ikke gjennomfører vedtatte reformer og fordi slike land til stadighet får innvilget nye lån på tross av dette. ”Aid cannot buy reform”, heter det gjerne fra forskerhold.
(Kilde: Wikipedia)