bistandsWIKI

Humanitær intervensjon

En humanitær intervensjon foreligger når en eller flere stater griper militært inn i en annen stat for å å beskytte sivilbefolkningen og verne om menneskers grunnleggende menneskerettigheter. Etter folkerettslige prinsipper er det aldri i alminnelighet berettiget å gripe inn i en fremmed stats indre forhold på grunnlag av styreform eller særskilte idéretninger i landet, men det er hevdet at inngripen i en fremmed stats indre forhold kan være tillatt av humanitære grunner. Dette er imidlertid et rettslig omstridt spørsmål, der et lands rett til suverenitet blir satt opp mot behovet for å beskytte innbyggerne der mot omfattende og systematiske brudd på menneskerettighetene
Humanitær intervensjon har også ut ifra politiske vurderinger vært omstridt i det internasjonale samfunn, og det er hevdet at det er mer eller mindre uttalte politiske motiver som har ligget til grunn for – eller blitt kamuflert som – humanitære intervensjoner.

(Kilder: Store norske leksikon, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI))

"Hvit elefant"

I bistandssammenheng en betegnelse for et mislykket bistandsprosjekt. Gavebistand ble tidligere ofte brukt til å finansiere store og kostbare anlegg som gjerne var lite tilpasset lokale forhold. Gavene medførte ofte kostnader til drift og vedlikehold som mottakerlandene var ute av stand til å bære, med den følge at mange investeringer gikk tapt.

Høyinntektsland (HIC)

Med utgangspunkt i et lands bruttonasjonalinntekt (BNI) har Verdensbanken kategorisert verdens land i tre hovedgrupper: lavinntektsland, mellominntektsland og høyinntektsland. Land hvor gjennomsnittlig BNI per innbygger er $ 12.196 eller mer, regnes som høyinntektsland (high income countries - HIC).

(Kilde: Verdensbanken )

Humanitær bistand (nødhjelp)

Nødhjelp eller humanitær bistand er kortsiktig hjelpeinnsats overfor mennesker i en mer eller mindre akutt nødsituasjon forårsaket av for eksempel krig eller konflikt, naturkatastrofer eller epidemier. Kjernen i norsk humanitær innsats er å redde enkeltmenneskers liv, lindre nød og sikre menneskelig verdighet uavhengig av rase, kjønn, religion og politisk tilhørighet.
Norsk humanitær politikk bygger på fire hovedprinsipper som tar utgangspunkt i humanitærrett og erfaringer fra humanitært arbeid i felt: Humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet. Norge har en målsetting om å være blant de ledende politiske og finansielle partnerne i den humanitære innsatsen.
I Stortingsmelding nr. 40 beskrives norsk humanitær politikk.

HIPC og MDRI- Gjeldssletteinitiativer

I 1996 opprettet Verdensbanken og IMF etter langvarig press det første store gjeldssletteinitiativet, HIPC (Heavily Indebted Poor Countries Initiative). Ordningen omfatter hel eller delvis gjeldsslette til de såkalte HIPC-landene, det vil si de sterkt forgjeldede lavinntektslandene. Ett av flere kriterier for å kunne bli inkludert i HIPC-initiativet er at landet har et Poverty Reduction Strategy Paper (PRSP).
For å være kvalifisert for HIPC må et land ha en gjeldsbyrde som ikke er bærekraftig, og som landet ikke er i stand til å betjene med tradisjonelle midler.
Gjeld regnes som ubetjenbar i HIPC-sammenheng dersom forholdet mellom gjeld og eksport overgår 200-250 prosent, eller dersom forholdet mellom gjelden og landets bruttonasjonalinntekt (BNI) (gjeld/BNI-rate) overgår 280 prosent. I tillegg til å ha gjeld som ikke er bærekraftig, må landene vise at de har gjennomført økonomiske reformer gjennom programmer støttet av IMF og Verdensbanken.
I gjennomsnitt tar det 3,8 år fra et land får status som HIPC-kvalifisert, til prosessen er ferdig og gjelden slettes. I 2010 var 40 land kvalifisert for gjeldsslette gjennom HIPC-initiativet, eller var under vurdering for kvalifikasjon, mens 30 land hadde gjennomført HIPC-initiativet i sin helhet og fått slettet all gjeld som omfattes av initiativet.

Et annet viktig gjeldssletteinitiativ er Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI), som ble opprettet etter G8-møtet i Gleneagles i 2005. Innenfor MDRI skal 100 prosent av gjelden en gruppe lavinntektsland har til Verdensbanken, IMF og Det afrikanske utviklingsfondet bli slettet. Forutsetningen for at dette skal skje, er at landene har oppnådd alle kriteriene under HIPC.

Gjeldssletteinitiativene har ført til at 20 av de fattigste landene i verden har fått slettet over 83 milliarder USD (2010).

(Kilder: SLUG, Wikipedia)

HDI - FNs levekårsindeks

HDI (Human Development Index) er en målestokk for menneskelig velferd som blir utarbeidet årlig av FNs utviklingsprogram (UNDP). Indeksen klassifiserer land på grunnlag av tre faktorer: forventet levealder, helse- og utdanningsnivå samt kjøpekraften til husholdningene. Indeksen ble første gang presentert i 1990. I 2010 lå Norge øverst på HDI-listen, mens Zimbabwe kom sist blant de 169 landene som ble rangert.