bistandsWIKI

GenCap (Gender Capacity)

GenCap er et prosjekt i regi av Inter-Agency Standing Committee (IASC) som er etablert for å styrke kjønnsperpsektivet i humanitære operasjoner gjennom blant annet å tilby eksperter på kjønnsperspektiv og likestilling. GenCap administreres av Flyktninghjelpen. Norge er en sentral bidragsyter til GenCap.

Gender Empowerment Index (GDI)

Gender Empowerment Index (GDI) ble utviklet av FNs utviklingsprogram, UNDP, i 1995 for å måle kjønnsforskjeller melllom kvinner og menn. GDI brukes i UNDPs årlige publikasjon Human Development Report som ser på menneskelig utvikling. I GDI tas det hensyn til ulikheter mellom kvinner og menn. Det medfører at desto dårligere GDI-indeksen for kvinner og menn er, desto større er kjønnsforskjellene.

Gender Empowerment Measure (GEM)

Gender Empowerment Measure (GEM) måler kvinners framgang i politiske og økonomiske fora ved å se på i hvilken grad kvinner og menn deltar aktivit med å ta avgjørelser i forretningsliv og politikk. Hvert år utgir FNs utviklingsprgam, UNDP, Human Development Report. Her er GEM én av flere måleindikatorer på menneskelig utvikling.

Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT)

GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) ble etablert i 1948 og varte frem til utgangen av 1994, da GATT ble erstattet av Verdens handelsorganisasjon (WTO). GATTs utgangangspunkt var gjenoppbyggingen av handelsforbindelsene etter 2. verdenskrig og FNs ønske om å opprette en organisasjon som kunne foreta internasjonal kontroll med handelsrestriksjoner og slik bidra til å fremme verdenshandelen.
I GATTs regi ble det gjennomført åtte multinasjonale forhandlinger for reduksjon av handelshindringer, populært kalt tollrunder: 1947 (Genève), 1949 (Annecy, Frankrike), 1951 (Torquay, England), 1956 (Genève), 1960/61 (Dillon-runden), 1964/67 (Kennedy-runden), 1973–79 (Tokyo-runden) og 1986–93 (Uruguay-runden). Ved disse forhandlingene ble det oppnådd betydelige tollreduksjoner.
I tillegg til tollrundene fikk GATT i stand avtalen om begrensning av eksport av billige bomullstekstiler fra Øst-Asia til industrilandene (Multifiber-avtalen, 1974).
Stadig flere land sluttet seg til GATT-avtalen. Da GATT ble avviklet i 1994 hadde GATT 125 medlemsland.
I 1964 etablerte GATT Det internasjonale handelssenter (ITC).

(Kilder: Store norske leksikon og Bistandsleksikon)

Genèvekonvensjonene

Felles betegnelse for en rekke internasjonale overenskomster om beskyttelse av krigens ofre. Konvensjonen består av fire traktater som ble utarbeidet i Genève og som har satt standarden for internasjonal humanitær rett:
Den første konvensjonen, Om forbedring av såredes og sykes kår i de væpnede styrker i felten, ble vedtatt på en internasjonal kongress i Genève i 1864. Den andre konvensjonen, Om forbedring av såredes, sykes og skipbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs, kom i 1906. Den tredje konvensjonen, Om behandling av krigsfanger, ble vedtatt i 1929.
I 1945 tok Det internasjonale Røde Kors initiativet til en revisjon av Genèvekonvensjonen i lys av erfaringene fra den annen verdenskrig. Foruten en styrking av de tre tidligere konvensjonene resulterte arbeidet i en fjerde konvensjon, Om beskyttelse av sivile i krigstid, vedtatt i 1949.
194 stater har ratifisert konvensjonene (2010). Signaturstatene er pålagt å gjøre alvorlige brudd på Genèvekonvensjonene straffbare innenfor landenes nasjonale lovverk.
I 1977 ble to tilleggsprotokoller til konvensjonene vedtatt. Protokoll I videreutbygger og styrker beskyttelsen av sivilbefolkningen etter de fire konvensjonene, mens protokoll II særlig tar sikte på å regulere interne konflikter

(Kilder: ICRC, Store Norske Leksikon, Wikipedia)

Genressursprotokoll

Genressursprotokollen "the Nagoya-Kuala Lumpur Supplementary Protocol on Libility and Redress to the Cartagene Protocol on Biosafety" er en egen protokoll for foredeling av goder fra bruk av genressurser som de 192 landene og EU ble enige om på Naturtoppmøtet i Nagoya i Japan i 2010. Avtalen bestemmer hvordan genressurser kan hentes fra et land til et annet og hvordan utbyttet ved bruk av genressurser skal fordeles mellom landene. Genressursprotokollen kom på plass etter seks år med forhandlinger, er juridisk bindende og har tilbakevirkende kraft.

Kilde: Convention on Biological Diversity og Naturvernforbundet

http://bch.cbd.int/protocol/background/

Giverlandsgruppen for Det palestinske området

Giverlandsgruppen for Det palestinske området (The Ad-hoc Liaison Committee, AHLC) ble opprettet i oktober 1993 i etterkant av Oslo-avtalen. Norge har hatt formannsskapsvervet siden opprettelsen. AHLC skal bidra til å sikre det økonomiske grunnlaget for oppbygningen av den palestinske selvstyreenheten og har ansvar for å samordne den internasjonale bistanden til Det palestinske området og koble sammen giverlandsgruppens arbeid og politiske prosesser.

(Kilde: Wikiepedia og Utenriksdepartementet,St.Prop 1 2010-2011)

Gjeld

I bistandssammenheng er "gjeld" som regel synonymt med et lands offentlige utenlandsgjeld. Et lands totale gjeldsbyrde kan imidlertid også omfatte innenlandske låneopptak.
Gjeldens betydning for et lands økonomi kan måles på flere måter. Gjeld/BNI-raten er forholdet mellom et lands gjeld og bruttonasjonalinntekt (BNI), som kan være en indikator på hvor håndterbar gjelden er. Om gjelden overstiger 80 prosent av BNI, vil vedkommende land ifølge Verdensbankens definisjoner ha store problemer.
Gjeld/eksport-raten viser forholdet mellom nåverdien av et lands gjeld og eksportinntektene og kan indikere om den samlede gjeldsbyrden på sikt vil representere et betalingsproblem. Ifølge Verdensbanken vil et land få problemer dersom samlet gjeld er dobbelt så stor som de årlige eksportinntektene.
Gjeldsbetjeningsraten er et mål på hvor stor andel av eksportinntektene et land bruker på å betale renter og avdrag på gjelden. Et land har økonomiske problemer dersom mer enn 15 prosent av eksportinntektene går til gjeldsbetjening, ifølge Verdensbanken.

(Kilde: Bistandsleksikon)

Gjeldsbetjeningsrate

Gjeldsbetjeningsraten (debt service ratio) er betegnelsen for den relative kostnaden ved betjeningen av utenlandslån, der de årlige utgiftene til renter og avdrag måles (i prosent) i forhold til samlede eksportinntekter.

Gjeldskrise

Betegnelse på den finansielle situasjonen som oppstår når land ikke er i stand til å betjene sin utenlandsgjeld.
På slutten av 1970-tallet og starten av 1980-tallet skapte en ny oljekrise ustabilitet i verdensøkonomien og medførte at mange utviklingsland fikk store problemer med å betjene gjelden sin. Tre forhold har blitt forklart som utslagsgivende for at gjeldskrisen oppstod: Drastisk stigning i den internasjonale renten, synkende råvarepriser og stans i ny långiving på grunn av økt risiko.
I 1982 kunngjorde Mexico at landet ikke var i stand til å betjene sin gjeld, og gjeldskrisen var et faktum. Mange av lånene var tatt opp i banker, og utviklingslandenes betalingsvansker truet dermed med å bringe med seg en bankkrise. For å forhindre dette igangsatte IMF og Verdensbanken strukturtilpasningsprogrammer som blant annet innebar kutt i offentlige utgifter, liberalisering av handel og lignende tiltak som skulle sørge for budsjettbalanse og gjøre utviklingslandene mer betalingsdyktige.