bistandsWIKI

FN-reform

I 1997 startet daværende generalsekretær i FN Kofi Annan en omfattende FN-reform for å gjøre FN mer effektivt og egnet til å møte nye, globale utfordringer. Reformarbeidet er blitt videreført av dagens generalsekretær i FN. Reformarbeidet har blant annet endt opp i tre ulike rapporter:

• Investing in the UN: For a Stronger Organization Worldwide
• Comprehensive Review of Governance and Oversight
• Panel on System-Wide Coherence

Sistnevnte høynivåpanel ble ledet av statsminister Jens Stoltenberg, Pakistans statsminister Shaukat Aziz og Mosambiks statsminister Luìsa Dias Diogo. Utvalget har sett på hvordan FN bedre kan koordinere arbeidet med bistand, miljø og humanitær hjelp.

Ett direkte resultat av forslagene til FN-panelet som Stoltenberg var med å lede er opprettelsen av én kvinneorganisasjon i FN, UN Women.

(Kilde: FN)

FN-sambandet i Norge

FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målet er å øke kunnskapen og skape debatt om disse temaene i Norge. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig. FN-samband, eller United Nations Associations, finnes i over 100 land under den internasjonale nettverksparaplyen WFUNA.
I Norge har FN-sambandet rundt 30 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo og seks distriktskontorer. Sambandet produserer magasinene Arbeidsliv (ILO) og FN-magasinet samt oppgaver og annet skolemateriell. Sambandet driver også nettstedene fn.no, fn-filuren.no og globalis.no, som gir informasjon om FN-relaterte problemstillinger.

FNs barnefond (UNICEF)

UNICEF (United Nations Children’s Fund) ble opprettet i 1946 for å hjelpe krigsrammede barn etter andre verdenskrig. I 1953 ble det bestemt at UNICEF skulle bli en permanent del av FN-systemet. I dag er UNICEF verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Organisasjonen arbeider i over 190 land, på landkontorer og i nasjonale komiteer, for barns rettigheter.


UNICEFs hjemmeside

FNs barnekonvensjon

Barnekonvensjonens egentlige navn er "FNs konvensjon om barnets rettigheter". Den er en internasjonal lov med regler som sikrer at alle barn har like rettigheter. Konvensjonen ble vedtatt av FN i 1989 og trådte i kraft året etter. I Norge ble den ratifisert i 2003, og den er nå ratifisert av nesten alle land i verden, med unntak av Somalia og USA.
Konvensjonen ble utformet av FNs menneskerettighetskommisjon, og er basert på FNs erklæring om barnets rettigheter, som ble vedtatt 30 år tidligere. Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs barnekomité, som jevnlig evaluerer tilstanden i de enkelte medlemslandene og kommer med anbefalinger og observasjoner. Konvensjonen er svært omfattende og dekker de fleste aspekter innenfor barns rettigheter til liv, utvikling, beskyttelse og deltagelse. Konvensjonen slår fast at ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barnekonvensjonen (kortversjon)
Barnekonvensjonen (fulltekst)

FNs befolkningsfond (UNFPA)

UNFPA (United Nations Population Fund) skal koordinere FNs arbeid på befolkningsområdet. UNFPA har tre virkeområder: utvikling av helsetilbud innenfor reproduktiv helse, inklusiv familieplanlegging, støtte til utvikling av nasjonale strategier for befolkning og utvikling og kunnskaps- og informasjonsformidling om reproduktiv helse og befolkningsspørsmål.
Reproduktive helseprogrammer omfatter utover familieplanlegging alle tjenester knyttet til graviditet og fødsel, kontroll med seksuelt overførte sykdommer - særlig hiv/aids - og andre forhold knyttet til menneskelig reproduksjon.
Fokuset på reproduktiv helse og rettigheter innebærer tilgang til prevensjonsmidler, familieplanlegging, trygge fødsler og aborter samt motarbeidelse av kjønnslemlestelse og seksualisert vold. Disse områdene er blant de mest politiserte områdene innenfor internasjonalt samarbeid fordi de berører politiske, religiøse og moralske spørsmål.
Fondet finansierer også en rekke programmer som er har som mål å bedre kvinners økonomiske og sosiale kår.

UNFPAs hjemmeside

FNs befolkningskonferanser

Siden 1974 har FN hvert tiende år holdt internasjonale konferanser om befolkningsspørsmål. Den første ble holdt i Bucuresti i Romania og avdekket skarpe politiske motsetninger mellom utviklingsland og sosialistiske land (Øst-Europa, Kina m.fl.) på den ene siden og vestlige industriland på den andre, især i spørsmålet om hvordan den høye befolkningsveksten skulle dempes. På de to neste konferansene (Mexico 1984, Kairo 1994) var motsetningene blitt betydelig mindre. Siden 1994 er det ikke holdt noen store, globale befolkningskonferanser, bare oppfølgingssesjoner i FNs generalforsamling i 1999 og 2004.

(Kilder: Bistandsleksikon, NUPI)

FNs bosetningsprogram

Bosetningsprogrammet UN-HABITAT ble etablert i 1978 for å fremme og sikre en sosial og miljømessig bærekraftig utvikling av menneskelige bosetninger, slik at alle skal ha tilstrekkelig husly og tilgang til rent vann og sanitære forhold. Organisasjonen arbeider også for å forbedre situasjonen til mennesker som bor i slum.
Programmet har sitt hovedkontor i Kenyas hovedstad Nairobi.

FNs flyktningkonvensjon

FNs flyktningkonvensjonen, også kalt FNs konvensjon om flyktningers stilling, ble utarbeidet av FN etter andre verdenskrig for å sikre flyktninger de universelle menneskerettighetene, slik de er formulert i FNs menneskerettighetserklæring. Konvensjonen ble vedtatt i 1951 og trådte i kraft i 1954.
Konvensjonen definerer en flyktning som "en person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse" (artikkel 1 A).
Konvensjonen er en folkerettslig avtale som omhandler mellomstatlige rettsforhold. Den pålegger imidlertid ikke statene å gi beskyttelse (politisk asyl) til dem som faller inn under flyktningdefinisjonen.

FNs generalforsamling

Generalforsamlingen, eller Hovedforsamlingen, er FNs øverste organ, der alle de 192 medlemslandene er representert - alle suverene stater i verden bortsett fra Vatikanstaten.
Hvert land har én stemme i forsamlingen. Vedtak i viktige saker – som freds- og sikkerhetsspørsmål, valg av medlemmer til FNs sikkerhetsråd og andre organer samt budsjettsaker – krever to tredels flertall. Andre saker blir avgjort ved simpelt flertall. Hvert land har én stemme.
Beslutningene i Generalforsamlingen er ikke folkerettslig bindende for medlemsstatene, men har likevel stor betydning i og med at de representerer det man kan kalle verdenssamfunnets stemme. Generalforsamlingen møtes i FNs hovedkvarter i New York en gang i året, med mindre det er kalt inn til ekstraordinære møter. Den årlige samlingen starter som regel i september og varer helt til slutten av desember. Noen saker behandles utelukkende i plenum, mens resten av arbeidet deles opp i seks faste komiteer.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) ble opprettet av FNs generalforsamling i 1949.

UNRWA jobber for å gi hjelp, beskyttelse og rådgivning til omkring 4,7 millioner registrerte flyktninger i Jordan, Libanon, Syria og de okkuperte palestinske områdene. UNRWA finansieres nesten utelukkende ved hjelp av frivillige bidrag fra FNs medlemsland.