bistandsWIKI

De forente nasjoner (FN)

FN (United Nations - UN) ble i kjølvannet av Andre verdenskrig etablert den 12. juni 1945, da 50 nasjoner, deriblant Norge, undertegnet erklæringen som senere er blitt FN-pakten (FNs charter).
FNs hovedformål er å opprettholde verdensfreden og internasjonal sikkerhet og bidra til økonomisk og sosial utvikling internasjonalt. FN har 192 medlemsland (2010). Vatikanstaten er den eneste suverene staten i verden som ikke er medlem.
FNs hovedorganer er Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, Det økonomiske og sosiale råd, Den internasjonale domstol, Sekretariatet og Tilsynsrådet. I tillegg har verdensorganisasjonen en rekke særorganisasjoner, regionale økonomiske kommisjoner og programmer.

FNs hjemmeside

(Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia)

Faglig bistand

'Faglig bistand' (engelsk: technical assistance) er en betegnelse for bistand som har en faglig innretting, det vil si støtte i form av personell/fageksperter, kompetanse og andre ressurser. Faglig bistand brukes gjerne for å fremme institusjonell og organisastorisk utvikling.

Fairtrade

Fairtrade er en internasjonal merkeordning for råvarehandel mellom bønder og plantasjer i utviklingsland og importører i Nord. De internasjonale Fairtrade-standardene er blant annet:

• rettferdig råvarebetaling som dekker produksjonskostnader og helst gir et lønnsoverskudd
• langsiktige og forutsigbare handelsavtaler
• beskyttelse av miljøet og forbedringer av bøndenes og arbeidernes arbeidsforhold
• demokratiske prosesser og medbestemmelsesrett på arbeidsplassen, med særlig fokus på kvinners posisjon

Over én million bønder og plantasjearbeidere i 58 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika er tilknyttet Fairtrade-systemet. I dag finnes det blant annet kaffe, sukker, juice, bananer, ris, te, kakao, sjokolade, honning, blomster, vin og bomull med Fairtrade-merket i Norge.

http://www.fairtrade.no

Familieplanlegging

Begrepet (engelsk: family planning) brukes i bistandssammenheng ofte synonymt med begrensning av befolkningsveksten. Familieplanlegging har i mange år vært et viktig område for norsk bistand, og det var et sentralt tema for FNs befolkningskonferanser.

(Kilder: Bistandsleksikon, Store Norske Leksikon)

Fattigdom

Definisjonen av fattigdom, det vil si hva som er nødvendig for å overleve, varierer fra kultur til kultur. For lettere å kunne skille mellom ulike grader av fattigdom er det vanlig å operere med de to begrepene absolutt og relativ fattigdom.
Absolutt fattigdom innebærer at en person ikke kan dekke sine grunnleggende behov for mat, klær, hus og tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. I internasjonal statistikk har grensen for absolutt fattigdom blitt satt til 1,25 US dollar å leve for om dagen.
Relativ fattigdom innebærer fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen, som oftest fastsatt gjennom en nasjonal fattigdomsgrense med utgangspunkt i gjennomsnittet i befolkningen.

(Kilde: Globalis.no)

Fattigdomsgrense

Et lands fattigdomsgrense (poverty line) er det minste inntektsnivået som anses som nødvendig for å opprettholde en levestandard på minimumsnivå.
Fastsettelsen av fattigdomsgrensen gjøres vanligvis ved at man finner de samlede kostnadene for alle essensielle ressurser - mat, klær, bolig, helse, m.m. - som et gjennomsnittlig, voksent menneske forbruker på ett år. I likhet med definisjonen av fattigdom er den offisielle eller vanlige forståelsen av fattigdomsgrensen i praksis betydelig høyere i utviklede land enn i utviklingsland.

(Kilder: Wikipedia, Globalis.no)

Fattigdomsindeksen

FNs fattigdomsindeks HPI (human poverty index) er en målestokk som ble brukt første gang i UNDPs Human Development Report i 1997. I stedet for å knytte fattigdomsbegrepet kun til inntekt benyttes indikatorer som livslengde, mangel på grunnutdanning og manglende adgang til offentlige og private ressurser og tjenester for å måle fattigdom. I 2010 ble målemetoden utviklet videre til en multidimensjonal fattigdomsindeks. I den nye indeksen vektlegges tre hovedindikatorer: helse, utdanning og levestandard.

(Kilder: Bistandsleksikon og Bistandsaktuelt)

Finnish International Development Agency (FINNIDA)

Finlands statlige bistandsorganisasjon. Organisasjonen var selvstendig inntil 1995, men ble da underlagt det finske utenriksdepartementet.

FINNIDAs hjemmeside

Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen er en uavhengig, humanitær organisasjon som fremmer og beskytter rettighetene til mennesker på flukt i eller utenfor eget land. Flyktninghjelpen ble etablert i 1946 under navnet Europahjelpen for å hjelpe flyktninger i Europa etter 2. verdenskrig og er den eneste norske organisasjonen som er spesialisert på internasjonalt arbeid med denne målgruppen. I dag er Flyktninghjelpen organisert som en uavhengig, privat stiftelse som samarbeider nært med FN og andre organisasjoner, både ute i verden og i Norge. Organisasjonen har om lag 2600 medarbeidere, de fleste lokalt ansatte i Flyktninghjelpens prosjekter i om lag 20 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Prosjektene styres fra en administrasjon i Oslo.
Flyktningehjelpen mottok i årene 2006-2009 mellom 434 og 488 millioner kroner årlig i statsstøtte (Stort.prop. 1, 2010-2011).
Flyktninghjelpens hjemmeside

Flyktningkonvensjonen

Flyktningkonvensjonen skal sikre at alle som er på flukt fra uholdbare forhold i hjemlandet skal få opphold i et annet land til det er trygt å reise hjem igjen. Konvensjonen ble vedtatt av FN i 1951, og hensikten var å pålegge mottakerlandene plikt til å ta imot mennesker på flukt og ikke sende dem til land der de kan bli forfulgt.
Siden 1951 har spørsmålet om flyktningers status forandret seg mye. Flyktningkonvensjonens krav om at et menneske må krysse en internasjonalt anerkjent grense for å kunne kalles en flyktning gjør at mange som er på flukt fra krig og konflikt i dag ikke beskyttes av konvensjonen. Ifølge Flyktninghjelpen var mer en 27 millioner mennesker i 2009 flyktninger i egne land, såkalt internt fordrevne (Internal Displaced Persons - IDPs).
Et viktig mål for humanitære reformtiltak de siste årene har derfor vært å styrke beskyttelsen av internt fordrevne. De såkalte Guiding Principles on Internal Displacement (1997)er et ikke-bindende rammeverk for å beskytte internflyktningers rettigheter. Selv om prinsippet har støtte fra FN og andre humanitære organisasjoner, sikrer det ikke internflyktninger tilstrekkelig rettsvern.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) arbeider for å få på plass et mer omfattende regelverk som også omfatter internt fordrevne flyktninger.