bistandsWIKI

Bistandsaktuelt

Bistandsaktuelt utgis av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). Redaksjonen arbeider i henhold til pressens Vær Varsom-plakat og Lov om redaksjonell frihet i media.
Bistandsaktuelt er medlem av Fagpressen. Det er bladets ansvarlige redaktør som er ansvarlig for innholdet i papirutgaven og nettutgaven av Bistandsaktuelt.

Bladets historie

Bistandsaktuelt kom ut med sin første avisutgave høsten 1998. I utgangspunktet startet det hele med et ønske fra Norads side om å skape et blad som kunne informere bredt om norsk bistand samt skape et blad som kunne lede an i bistandsdebatten.
Til forskjell fra de fleste av de publikasjoner Norad tidligere hadde utgitt, la Bistandsaktuelt helt fra starten rene journalistiske kriterier til grunn for sin nyhetsdekning.
Bladet skulle være et fagblad. Det skulle være seriøst og nøkternt, ikke et propagandaorgan. Nyheter og aktualitetsstoff om bistand og utvikling skulle være ryggraden i bladet. Stoff om bistandens dilemmaer og konflikter skulle ha en helt sentral plass sammen med alle typer informasjon som kunne gi de som arbeider i bistandsbransjen ny kunnskap og bakgrunn for egen argumentasjon.
Å ta utviklingslandenes egen befolkning og ekspertise på alvor har vært en annen hovedtanke bak Bistandsaktuelts journalistiske virksomhet. Mens vestlige kommentatorer ofte har vært svært dominerende i den øvrige norske presses dekning av situasjonen i utviklingsland, har Bistandsaktuelts lesere langt oftere blitt presentert for utviklingslandenes egne representanter. Bladet har også vært en hyppig bruker av lokale journalister i samarbeidslandene.
Bistandsaktuelts nettutgave bistandsaktuelt.no ble introdusert i 2000. I 2007-08 ble nettutgaven redesignet og nylansert etter ansettelse av en egen nettredaktør. I 2009 fikk avisen også et eget ukentlig nyhetsbrev, som distribueres hver fredag.

Bistandsavhengighet

Bistandsavhengighet forstås som en situasjon der bistand ikke lenger styrker et lands eller en institusjons handlefrihet, handlingsevne og ansvarlighet, men bidrar til at en slik egenkapasitet vedvarende blir liggende under et kritisk nivå. Mottakerne er med andre ord blitt avhengige av støtten fra giverne heller enn selvstendige.
Sterk grad av bistandsavhengighet kan bidra til å undergrave den politiske friheten til et land og dets myndigheter ved at giverne kan knytte strengere betingelser og krav til bistanden, såkalt kondisjonalitet.
I NOU 1995:5, Norsk sør-politikk for en verden i endring, slås det fast at en av de sentrale forutsetningene for at bistanden skal gi varige positive resultater er at det legges større vekt på å redusere bistandsavhengigheten hos mottakerne, både for statlige og ikke-statlige institusjoner og organisasjoner.

(Kilde: Bistandsleksikon)

Bistandstretthet (aid fatigue)

Betegnelse på en sviktende politisk oppslutning og/eller manglende folkevilje til å opprettholde bistanden til utviklingslandene.

Blandede kreditter

En sammenkobling av eksportkreditter og gavebistand som innebærer gunstigere finansieringsvilkår. Blandede kreditter brukes til å finansiere prosjekter i utviklingsland som anses ikke å være kommersielt lønnsomme og dermed ikke kan betjene lån og kreditter på normale vilkår eller etableres i land der det ikke er mulig å få slike lån/kreditter. Bistandstilskuddet kan brukes til å subsidiere rentene på lånet/kreditten eller til nedbetaling.
Ordingen med blandede kreditter ble etablert som en prøveordning i 1985 og gjort permanent i 1990. Ordningen er en form for bunden bistand.
Det er kun tillatt å yte blandede kreditter til land som har et bruttonasjonalprodukt (BNP) per capita på mindre enn 3035 USD. Det er ikke anledning til å yte blandede kreditter til prosjekter som kan finansieres fra andre kilder på kommersielt grunnlag. Bistandselementet i en blandet kreditt skal utgjøre minst 50 prosent av kontraktsverdien for de fattigste landene (MUL) og minst 35 prosent for de øvrige land.

(Kilder: Bistandsleksikon, Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK))

BRAC

BRAC (Bangladesh Rural Advancement Committee) var per mai 2010 verdens største ikke-statlige utviklingsorganisasjon. Organisasjonen sysselsetter over 120 000 mennesker - de aller fleste av disse er kvinner. BRAC jobber med ulike programmer knyttet til mikrofinans og utdanning og har kontorer i til sammen 14 land i Asia og Afrika. Til sammen når BRACs prosjekter om lag 110 millioner mennesker. Fremover jobber BRAC for å øke innsatsen i Afrika.
BRAC ble etablert av Sir Fazle Hasan Abed i 1972 i etterkant av at Bangladesh ble et selvstendig land. BRACs visjon er å bekjempe fattigdom ved å ha en mest mulig helhetlig tilnærming, der den enkelte selv settes i stand til bedre sin situasjon.

BRACs hjemmeside

Bretton Woods-avtalen

Avtale som ble inngått mellom 44 stater i juli 1944 i Bretton Woods, et lite sted i New Hampshire, USA. Avtalen dannet grunnlaget for opprettelsen av Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet (IMF). Avtalen trådte i kraft 27. desember 1945, og de to institusjonene begynte sin virksomhet henholdsvis juni 1946 og mars 1947. Norge er medlem av begge institusjoner.

(Kilde: Store Norske Leksikon, Wikipedia)

Bretton Woods-institusjonene

Samlebetegnelse på Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). De to institusjonene ble opprettet etter Bretton Woods-avtalen som ble inngått i 1944. Den opprinnelige tanken bak de to institusjonene var å bistå til gjenoppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig. Verdensbanken skulle skaffe kapital til gjenoppbyggingen, mens IMF skulle sørge for internasjonal valutastabilitet gjennom avtaler om faste valutakurser. I tillegg håpet man at mer internasjonalt økonomisk samarbeid skulle hindre gjentagelsen av feiltrinnene som førte til den økonomiske krisen i 1930-årene.
Institusjonenes oppmerksomhet er gradvis flyttet over mot utviklingslandene, og i moderne tid spiller både Verdensbanken og IMF nøkkelroller når det gjelder utforming av blant annet gjeldsstrategier og politiske og økonomiske reformprogrammer i utviklingsland. Institusjonene har tidvis møtt kraftig kritikk fra mange hold særlig for det siste og for sin sterke politiske rolle og innflytelse.

(Kilde: Bistandsleksikon)

Brundtlandkommisjonen

Brundtlandkommisjonen, formelt kalt World Commission on Environment and Development (WCED), ble opprettet av FN i 1983. Opprettelsen av kommisjonen var viktig fordi FNs medlemsland ved dette erkjente at miljøproblemene var globale og at det var i alles interesse å sikre en bærekraftig utvikling. Kommisjonen ga i 1987 ut rapporten "Our Common Future". Rapporten beskriver hvordan en bærekraftig utvikling er nødvendig for å hindre ytterligere tap av naturressurser og forringelse av det menneskelige miljøet og foreslår konkrete, politiske tiltak for å sikre bærekraft.

(Kilde: Wikipedia)

http://www.un-documents.net/wced-ocf.htm
http://www.un-documents.net/a42r187.htm

Bruttonasjonalinntekt (BNI)

Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. Bruttonasjonalinntekt er summen av Bruttonasjonalprodukt (BNP) (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet. I internasjonale sammenlikninger av hvor mye ulike land anvender til bistand, brukes bistandens andel av giverlandenes bruttonasjonalinntekt som målestokk.

Kilde: Wikipeda

Bruttonasjonalprodukt (BNP)

Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen i all markedsrettet næringsvirksomhet, dessuten offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Målet for BNP per innbygger brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land. Begrepet økonomisk vekst knyttes som oftest til vekst i BNP.

Kilde: Wikipeda