bistandsWIKI

Bedriftenes samfunnsansvar (CSR)

Bedriftenes samfunnsansvar er en samlebetegnelse for det engelske begrepet Corporate social responsibility - CSR. Begrepet kan defineres som bedriftens frivillige integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer. Tanken om at bedrifter har et eget samfunnsansvar dukket først opp i USA og Storbritannia på 1990-tallet og er senere blitt vanlig i de fleste industriland.

I Norge la regjeringen i 2008 fram Stortingsmelding nr. 10 om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Her anbefales norske bedrifter blant annet å melde seg inn i FN-initiativet Global Compact. Dette er et frivillig CSR-rammeverk der medlemsbedriftene forplikter seg til å implementere ti prinsipper for menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø og korrupsjonsbekjempelse i sin daglige drift.

(Kilder: Fafo, Wikipedia)

Befolkningsutvikling

Befolkningsutvikling vil si hvordan størrelsen på en gitt befolkning utvikler seg over tid. For samfunnsplanleggingen er det viktig å kunne forutsi hvor stor en gitt befolkning vil være på et bestemt tidspunkt i framtiden.

Anslagene baseres i første rekke på tall over fødselshyppighet og dødelighet i befolkningen. Det er også viktig å ta hensyn til alderssammensetningen av befolkningen. En ung befolkning vil sannsynligvis føde flere barn i nær framtid enn en gammel. Andre viktige faktorer er ressursgrunnlaget og den generelle økonomiske situasjonen.

(Kilde: Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI))

Beredskapsstyrker

Betegnelse for beredskap av personell/fagfolk som kan rykke ut raskt ved humanitære kriser, særlig akutte flyktningsituasjoner. I Norge ble slike styrker etablert tidlig på 1990-tallet i regi av det daværende Flyktningerådet (nå Flyktninghjelpen), som i dag driver beredskapsstyrkene NORCAP, delvis i samarbeid med Utenriksdepartementet og FN, og NORDEM i samarbeid med Senter for menneskerettigheter (SMR).

Betalingsbalanse

Betalingsbalansen (balance of payment), også kalt utenriksregnskap, er regnskapet over et lands økonomiske transaksjoner med utlandet i en viss periode, normalt ett år. Betalingsbalansen består av summen av to komponenter, driftsbalansen og kapitalbalansen. Driftsbalansen viser handelen med utlandet, det vil si eksport og import av varer og tjenester, mens kapitalbalansen måler netto kapitalstrøm inn til landet.

Betalingsbalansestøtte

Økonomisk støtte, herunder gavebistand, for å avhjelpe underskudd på betalingsbalansen i mottakerland. Gjeldslette og sletting av gjeld er former for betalingsbalansestøtte.

(Kilde: Bistandsleksikon)

Bevaringsjordbruk (Conservation Agriculture)

Bevaringsjordbruk eller Conservation Agriculture er en dyrkingsmetode som har som formål å opprettholde høy matproduksjon uten det går på bekostning av miljøet. Dyrkingsmetoden bygger på tre hovedprinsipper: minst mulig vending av jorda (inkludert pløying), permanent tildekking av jorda og vekselbruk.

Norge støtter bevaringsjordbruk i Zambia og Malawi.

Bevegelsen av alliansefrie stater

Den alliansefrie bevegelsen (Non-Aligned Countries eller Non-Aligned Movement) er en internasjonal sammenslutning av stater som ikke er tilsluttet noen mellomstatlig forsvarsallianse. Den oppsto på slutten av 1950-tallet med et felles mål om uavhengighet fra de konkurrerende militærblokkene under den kalde krigen. Senere ble felles kamp mot kolonialisme og rasediskriminering et hovedelement, og bevegelsen engasjerte seg i 1970-årene særlig i arbeidet for en ny økonomisk verdensorden (NØV).
Opprinnelig var det 77 medlemsland, og bevegelsen er derfor gjerne blitt kalt «77-landsgruppen» eller G-77. I 2010 hadde sammenslutningen 118 medlemsland og 18 land med observatørstatus.

(Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia)

Bilateral bistand

Betegnelse for et tosidig bistandssamarbeid, i regelen mellom to stater. Omfatter pengeoverføringer, overføringer av varer og utstyr samt faglig ekspertise fra ett giverland til ett mottakerland.

Biodiversitet

Biodiversitet eller biologisk mangfold er summen av artsmangfold, genetisk mangfold og økologisk mangfold i naturen.
Det biologiske mangfoldet defineres av FNs miljøvernprogram (UNEP) som 1) variasjon mellom og innen alle biologiske arter i alle grupper av organismer og 2) det miljøet og de økosystemene og økologiske prosessene som disse artene og organismene er en del av.
På FN-konferansen om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro 1992 ble FN-konvensjonen om biologisk mangfold undertegnet. Konvensjonen pålegger alle medlemslandene å jobbe sammen for å sikre en bærekraftig utvikling. På FNs naturtoppmøte i Japan i 2010 ble landene enige om en ny strategisk plan for verdens biologiske mangfold. Tapet av biologisk mangfold skal stanses, og verdens økosystemer skal være robuste innen 2020.

http://no.wikipedia.org/wiki/Biologisk_mangfold

Bistand (utviklingssamarbeid)

Bistand eller uviklingssamarbeid er betegnelsen på offentlige og private finansielle og andre materielle overføringer fra giverland til mottakerland i den hensikt å bistå regioner og stater, organisasjoner og grupper i deres sosiale og økonomiske utvikling for å fremme økonomisk vekst og bekjempe fattigdom. Tidligere ble begrepet utviklingshjelp (u-hjelp) brukt, men dette blir gjerne unngått i dag fordi det av mange anses å ha et negativt og paternalistisk utgangspunkt.
Det overordnede formålet med og tanken bak internasjonal bistand har tradisjonelt vært å bekjempe fattigdom og fremme varig sosial og økonomisk utvikling i mottagerlandene. Flere land, deriblant Norge, legger også vekt på at bistanden skal bidra til sosial og økonomisk utjevning innad i et land og mellom utviklingsland og industrialiserte land.
De senere årene er også dimensjoner som kjønn og miljø, herunder klimautfordringene, kommet sterkere inn. En annen nyere sentral dimensjon er å fremme internasjonal sikkerhet gjennom å styrke demokratiet lokalt og regionalt. Hensyn til det globale miljøet, så vel som sosial utvikling blant annet for å dempe migrasjon, ses både i et utviklings- og sikkerhetsmessig perspektiv.
En underliggende forutsetning som de siste par tiårene er tillagt stor vekt i internasjonal bistand, er såkalt godt styresett, herunder en åpen (transparent) og ansvarlig forvaltning.
Den offisielle bistanden (Official Development Assistance, ODA) skal regnskapsføres i henhold til retningslinjene som OECDs utviklingshjelpskomité (DAC) har utarbeidet. Norsk offentlig bistand går både gjennom bilaterale og multilaterale kanaler.
Bistanden har ulike former og mange aktører, og det er ulik praksis fra land til land mht. hvordan utviklingssamarbeidet gjennomføres. En del av dens målsettinger og metoder er omstridte. Flere tiårs erfaringer har vist at bistand i tradisjonell forstand ikke har maktet å løse de globale fattigdomsproblemene og minske kløften mellom den rike og fattige delen av verden.

(Kilder: Bistandsleksikon, Store Norske Leksikon)