bistandsWIKI

Amazonas-pakten

Amazonas-pakten (Amazon Cooperation Treaty Organization (ACTO)) er en internasjonal organisasjon som arbeider for en bærekraftig og miljøvennlig utvikling av Amazonas-området. Pakten ble først undertegnet i 1978, og åtte land er i dag medlemmer: Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, Guyana, Peru, Surinam og Venezuela. I 1995 ble ACTO etablert for å styrke gjennomføringen av avtalen, og i 2002 ble et permanent sekretariat opprettet i Brasilia.

African National Congress of South Africa (ANC)

Det største politiske partiet i Sør-Afrika. Partiet ble stiftet i 1912 som den svarte befolkningens første talerør, og arbeidet i mange år for å avskaffe det hvite mindretallsstyret og apartheidpolitikken. Partiet ble forbudt i 1960, samme år som dets leder Albert Luthuli ble tildelt Nobels fredspris. Fra da av og fram til 1990 drev ANC væpnet kamp mot mindretallsstyret. I 1990 ble partiet og andre forbudte organisasjoner legalisert, og ANCs ledere, blant dem Nelson Mandela, ble løslatt fra fengsel.
I 1994 deltok ANC i Sør-Afrikas første frie valg, som det vant, med over 62 prosent av stemmene, og Mandela ble dermed Sør-Afrikas første svarte president. ANC har siden hatt regjeringsmakten i landet, som har Afrikas største økonomi. Partiet ønsker å utjevne de store økonomiske og sosiale ulikhetene i det sørafrikanske samfunnet og har særlig satset på utdanning og sysselsetting, forbedring av sosiale tilbud, fordeling av jord, samt å fremme svart entreprenørskap og delaktighet i næringslivet.
I 1997 overtok Thabo Mbeki lederskapet i ANC og satt som president fram til 2007. Da ble han presset ut av Jacob Zuma , som vant kampen om å bli utnevnt til formann for regjeringspartiet. Den 9. mai 2009 tok Zuma også over embetet som Sør-Afrikas president.

ANCs hjemmesiderhttp://no.wikipedia.org/wiki/African_National_Congresshttp://www.snl.no/African_National_Congress

Andes-fellesskapet (Andean Community)

Fellesskapet (på spansk Comunidad Andina, (CAN)) bygger på den tidligere Andes-pakten som ble etablert i 1969 mellom Bolivia, Chile, Colombia, Ecuador og Peru. I 1973 ble også Venezuela medlem. Senere har både Chile og Venezuela trukket seg ut. Flere latinamerikanske land, blant dem Argentina, Brasil og Mexico, har observatørstatus.
CANs målsetting er å fremme frihandel i Latin-Amerika. CAN inngikk i 1998 en intensjonsavtale om frihandel med en annen latinamerikansk samarbeidsorganisasjon, Mercosur. Forhandlingene startet i 2003.
1. januar 2005 ble passbestemmelsene opphevet for medlemslandene i CAN. Innbyggerne i de fire landene kan dermed bevege seg fritt innenfor fellesskapet.

(Kilde: Wikipedia)

Ansvarlighet (accountability)

Begrep innen bistand som rommer ansvarlighet, redelighet, vilje til åpenhet og innsyn (f.eks innen regnskapsføring). Begrepet er vanskelig å oversette til norsk, men er ofte brukt som betegnelse for vilje eller forpliktelse til å vise at arbeid er gjort i tråd med avtalte eller gjeldende standarder. Begrepet brukes gjerne til å beskrive ansvars- og tillitsforholdet mellom givere, myndigheter og organisasjoner samt referere til partenes forpliktelse til å agere i henhold til klart definerte ansvarsområder, roller og forventninger. Begrepet blir også brukt til å beskrive myndighetenes forpliktelser overfor befolkningen.
Begrepet har både et ansvarsaspekt og et regnskapsaspekt, og brukes om hvordan beslutninger blir tatt, hvem som er ansvarlig, hvordan ressurser benyttes og hvordan det redegjøres for bruken av disse.

Ansvarsforhold (liability)

Ansvarsforhold (liability) referer til hvem som har skyld og står i ansvar på grunn av hans/hennes handlinger eller fravær av handling. Utrykket brukes ofte i forbindelse med hvilket ansvar enkeltpersoner, selskaper eller myndigheter har for sine handlinger. Uttrykket brukes særlig i forhold til de direkte eller indirekte konsekvensene som menneskelig aktivitet har for natur og naturmangfold.

Kilde: Norsk Folkehjelp, Wikipedia

Apartheid

Begrepet 'apartheid' er opprinnelig ordet for 'atskillelse' på afrikaans og betegner politikken som Sør-Afrikas myndigheter, ledet av det sørafrikanske Nasjonalistpartiet, førte fra 1948-94. På papiret var tanken å holde de ulike folkegruppene atskilt slik at hver kultur- og språkgruppe skulle gis mulighet til å utvikle seg selvstendig. I praksis ble systemet brukt til å bevare det hvite mindretallets økonomiske, politiske og kulturelle herredømme.
Apartheid-systemet delte Sør-Afrikas innbyggere i fire kategorier: øverst de hvite, dernest fargede av blandet avstamning, så asiatene og nederst på rangstigen de svarte. Kun hvite hadde stemmerett, og apartheidlovene regulerte innbyggernes liv; de viktigste delene av lovgivningen var bestemmelsene om fordeling av jord og rett til bosetning, som blant annet forbød svarte sørafrikanere å bo i de "hvite" delene av Sør-Afrika uten spesiell tillatelse. I stedet ble millioner av svarte tvangsflyttet til såkalte bantustans.
På begynnelsen av 1960-tallet startet partiet Afrikcan National Congress (ANC) en væpnet kamp mot apartheid. En gradvis avvikling av apartheidsystemet begynte på 1980-tallet, men først etter at ANC vant valget i 1994 og den påfølgende regjeringsdannelsen ble raseskillepolitikken formelt forlatt.
Apartheid ble også (i varierende grad) praktisert i andre (kolonialiserte) land i det sørlige Afrika, som Angola, Mosambik, Namibia og Zimbabwe (tidligere Rhodesia).
FN har fordømt apartheid som en forbrytelse mot menneskeheten, og fire sørafrikanske ledere har fått Nobels fredspris for sitt arbeid mot apartheid: Høvding Albert Luthuli i 1960, biskop Desmond Tutu i 1984 og Nelson Mandela og F. W. de Klerk i 1993.

(Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia)

APEC. Samarbeidsorganisasjonen for Asia og Stillehavsregionen

APEC (Asia-Pacific Economic Cooperation) ble etablert i 1989 som en konsekvens av økende handel innad i regionen. Organisasjonen består av 21 medlemsland: Australia, Brunei, Canada, Chile, Filippinene, Hongkong, Indonesia, Japan, Kina, Malaysia, Mexico, New Zealand, Papua Ny-Guinea, Peru, Russland, Singapore, Sør-Korea, Taiwan (under navnet kinesisk Taipei), Thailand, USA og Vietnam.
I 2010 hadde APEC-landene til sammen 41 prosent av verdens befolkning, sto for mer enn halvparten av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) og hadde 44 prosent av verdenshandelen.
APECs primære målsetting er å fremme frihandel og økonomisk vekst i regionen, men organisasjonen har også begynt å involvere seg i sikkerhetsspørsmål.

(Kilde: NTB)

Arab Mahgreb Union (AMU)

Nordafrikansk samarbeidsorganisasjon der Algerie, Libya, Mauritania, Marokko og Tunisia er medlemmer. AMU ble etablert i 1989 for å styrke samarbeidet mellom landene på flere områder, især på handelsområdet. Også Egypt har søkt om medlemsskap.
Medlemslandenes statssjefer skal ifølge statuttene møtes i unionens øverste organ, Statssjefrådet, annethvert år. Unionen har imidlertid vært preget av flere interne stridigheter, særlig mellom Libya og Marokko. Den uløste striden om Vest-Sahara, som er annektert av Marokko, har også ført til at flere statssjefmøter på 1990-tallet ble avlyst. På unionens siste toppmøte i 2005 nektet Marokko å delta på grunn av Vest-Sahara-striden.

http://en.wikipedia.org/wiki/Arab_Maghreb_Union

Arbeidsintensivitet

Begrepet 'arbeidsintensiv' brukes ofte i forbindelse med næringsdrift, og betegner en produksjonsform som krever mye arbeidskraft per produsert enhet. En industri, en bedrift eller et prosjekt blir karakterisert som arbeidsintensivt når mange mennesker er sysselsatt i produksjonen. For mange bedrifter i industriland kan dette medføre høye kostnader i form av lønninger. I mange utviklingsland, der lønningene ofte er lave, ses arbeidsintensivitet i produksjonen gjerne som et gode, blant annet fordi det bidrar til å øke sysselsettingen. Arbeidsintensiv teknologi/produksjon kan også være svært lønnsom, som for eksempel i Kina der stor tilgang på billig arbeidskraft har gjort arbeidsintensive kinesiske produkter attraktive på verdensmarkedet.

(Kilder: Ordnett, Bistandsleksikon, Store Norske Leksikon)

Arusha-erklæringen

Politisk program for TANU-partiet (senere Chama Cha Mapinduzi, CCM) i Tanzania, utarbeidet av landets første statsminister etter selvstendigheten og senere president Julius Nyerere. Erklæringen, som ble vedtatt januar 1967 i byen Arusha, regnes som et av de viktigste dokumenter om økonomi og politikk i det selvstendige Afrika. Arusha-erklæringen la fundamentet for den sosialistiske kursen Tanzania slo inn på etter selvstendigheten, og la stor vekt på uavhengighet, sosial utjevning og selvberging, herunder landsbygdas og jordbrukets rolle i utviklingen, i motsetning til en mer teknokratisk/industriell kurs. Verdien av tradisjonelle organisasjonsformer, som for eksempel storfamilien, understrekes. Erklæringen fatsslår også nødvendigheten av økt nasjonal kontroll over økonomien, blant annet gjennom sosialisering av banker, industri, handelsselskaper og plantasjer. I tillegg tok erklæringen opp menneskerettighetene og forbød TANUs ledere å bruke sin stilling til økonomisk vinning.

(Kilder: Bistandsleksikon, Store norske leksikon)