En avtale som regulerer etableringen av det afrikanske fellesmarkedet (African Economic Community - AEC) fra 1991. Avtalen ble vedtatt på toppmøtet til Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU, senere Den afrikanske union AU) i Abuja i Nigeria.
Gruppe av 79 land (per 31.12.2010) i Afrika, Karibia og Stillehavet (Africa, Caribbien and The Pacific). ACP ble dannet i 1975 under den såkalte Georgetown-avtalen. Gruppas hovedmål er bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon innen medlemslandene, økt integrasjon mellom landene og naboregioner for å styrke institusjonell kapasitet og sikre gode styringsformer samt bedre adgang til verdensmarkedet. Alle ACP-landene bortsett fra Cuba har undertegnet Cotonou-avtalen om økt handel og samarbeid med EU.
African Centre for Technology and Science (ACTS) er et internasjonal forskningsinstitutt som vektlegger vitenskap og forskning for å skape utvikling. Senteret startet opp som en frivillig organisasjon i Kenya i 1988 og samarbeider i dag med en rekke forskningsinstitusjoner, nasjonale myndigheter, FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner.
ACTS fikk i 2009 innvilget kjernestøtte fra Norge til et nytt strategisk program som omhandler landbruk og matsikkerhet, biodiversitet og forvaltning av naturressurser samt energi og vannsikkerhet.
Historisk benevnelse for en bevisst afrikansk politikk for økonomisk utjevning og politisk maktoverføring, blant annet gjennom å få egne borgere inn i sentrale stillinger, særlig innen forvaltning og næringsliv. For sistnevnte har afrikaniseringspolitikken gjerne betydd at industri, handel og jordeiendommer enten er blitt nasjonalisert eller overført til afrikanske eiere. Afrikaniseringspolitikken ble ansett som særlig viktig i landene der de tidligere kolonimaktene hadde satt egne, ikke-afrikanske borgere inn i viktige posisjoner i administrasjon, handel og industri. Mange av disse ble værende etter at kolonistyret opphørte fordi landene da ofte manglet kvalifisert personell i sin egen befolkning. http://www.snl.no/afrikanisering
Det afrikanske fellesmarkedet (African Economic Community - AEC) trådte i kraft i 1994. Markedet er regulert i Abuja-avtalen fra 1991. Avtalen regulerer hvordan de regionale økonomiske blokkene på det afrikanske kontintentet skal styrkes samt en gradvis nedbygging av handels- og tollbarrierer mellom disse. I 2023 skal det afrikanske kontinentet i henhold til avtalen være et åpent fellesmarked, og i 2028 skal en økonomisk og monetær union være på plass. COMESA, EAC, ECCAS, ECOWAS og SADC regnes som de viktigste regionale økonomiske blokkene i Afrika. (Kilde: Wikipedia)
En omfattende handlingsplan for det 21. århundret, vedtatt på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 (Rio-konferansen). Planen, som har fått tilslutning fra 178 land, omhandler mer enn 100 programområder fordelt på fire tematiske hovedområder, herunder sosiale og økonomiske dimensjoner, og beskyttelse og forvaltning av ressurser.
ALADI (Asociacíon Latinoamericana de Integracíon) tok over for den latinamerikanske frihandelsorganisasjonen LAFTA i 1980. I 2010 hadde ALADI tolv medlemsland (Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Cuba, Ecuador, Mexico, Paraguay, Peru, Uruguay og Venezuela). Sammenslutningen har som målsetting å fremme økonomisk utvikling og samarbeid i Latin-Amerika.
Det finnes en rekke ulike initiativer og grupper som driver med såkalt alternativ handel, der hensikten er å fremme import og omsetning av varer fra utviklingsland samt sørge for at mest mulig av fortjenesten tilfaller produsentene.
I Norge er Fairtrade Max Havelaar blant de største grossistene.
Nettverket World Fair Trade Organization har medlemmer over hele verden. I Europa finnes i tillegg et eget nettverk for alternativ handel, EFTA.
BistandsWiki er et nettbasert oppslagsverk på norsk for bistandsarbeidere og folk som er spesielt interessert i bistand og utvikling. Hensikten med leksikonet er å bidra til å hjelpe deg og andre i møtet med bransjens mange f-er – fagterminologi, fremmedord og forkortelser.
Hvis du lurer på forkortelser som IDP, DAC og REDD eller begreper som monitorering, fungibilitet og diaspora, er dette stedet å lete.
BistandsWiki er ment som et levende ”wikipedia” for og av bistandsbransjen, under kontinuerlig oppdatering, der både du og andre kan bidra.
Dagens utgave, med drøyt 500 oppslagsord, er med andre ord bare en sped begynnelse.
Er det noe du mener er feil, virker upresist eller er utdatert? Eller er det et viktig ord som mangler? Send inn ditt tips eller ditt bidrag til [email protected] eller [email protected]. Eller bruk kommentarfeltet under de enkelte oppslagsordene.
BistandsWiki er utviklet av fagbladet Bistandsaktuelts redaksjon, i samarbeid med frilansjournalistene Liv R. Bjergene og Bibiana D. Piene.
Bistandsaktuelt, boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Tlf.: 22 24 20 40. E-post: [email protected]