Bistandsavhengighet forstås som en situasjon der bistand ikke lenger styrker et lands eller en institusjons handlefrihet, handlingsevne og ansvarlighet, men bidrar til at en slik egenkapasitet vedvarende blir liggende under et kritisk nivå. Mottakerne er med andre ord blitt avhengige av støtten fra giverne heller enn selvstendige.
Sterk grad av bistandsavhengighet kan bidra til å undergrave den politiske friheten til et land og dets myndigheter ved at giverne kan knytte strengere betingelser og krav til bistanden, såkalt kondisjonalitet.
I NOU 1995:5, Norsk sør-politikk for en verden i endring, slås det fast at en av de sentrale forutsetningene for at bistanden skal gi varige positive resultater er at det legges større vekt på å redusere bistandsavhengigheten hos mottakerne, både for statlige og ikke-statlige institusjoner og organisasjoner.
(Kilde: Bistandsleksikon)
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.