Det var en periode da Redd Barna druknet i medieutspillene til Plan Norge.
Selv om de fortsatt var stormottaker av offentlig bistandsbevilgninger, virket det som om oppkomlingen Plan hadde erobret rollen som den norske forsvareren av barns rettigheter rundt om i verden. Under generalsekretær Helen Bjørnøy er det blitt mer stille rundt Plan – noe som langt fra betyr at de ikke gjør en god jobb – mens det nå later som om Redd Barna er mer på offensiven. De har for eksempel klart å få Stortingspartiene til å sørge for at regjeringen ikke overser behovet for utdanningsbistand – spesielt ikke for utsatte grupper i konfliktrammede områder.
Redd Barnas årsmelding for 2008 er offensivt: ”4 millioner barn er nådd i 2008!” Nå er jeg bestandig litt skeptisk når statsråder eller organisasjoner skryter av å ha ”hjulpet millioner”. Tall i bistandssammenheng er forbundet med mye usikkerhet. Likevel mener Redd Barna at det er grunn for organisasjonens støttespillere å juble: I 2006 nådde de 2,5 millioner barn, mens året etter var det 2,6 millioner, mens i fjor regner de med at 4 millioner barn er nådd gjennom innsatsen til den norske delen av den store internasjonale alliansen. 2,3 millioner er nådd gjennom skoleprosjekter, 340.000 gjennom hiv/aidsarbeidet, 130.000 har fått beskyttelse i krigs- og katastrofeområder, 500.000 barn ble omfattet av arbeidet mot vold og overgrep, 75.000 norsk barn ble engasjert av organisasjonen, og 600.000 lærte mer om barns rettigheter.
Et tydelig bevis på at Redd Barna er godt forankret blant folk i Norge er at de klarte å samle inn nesten like mye penger fra private givere (215 millioner kroner)som de mottok i prosjektstøtte fra offentlige norske myndigheter (221 millioner).
85,4 prosent av pengene går til ”Redd Barnas arbeid for barn”, mens ni prosent brukes til å skaffe inntektene, og 5,6 prosent går til administrasjon – i følge organisasjonens årsmelding. Det er bra at de forteller giverne at det koster å skaffe penger.
Jan Speed
Comments